I del 1 vil jeg prøve å svare på noen av de vanligste spørsmålene jeg får om behandling av lymfødem og lipødem.

Det er viktig å huske at ingen pasienter er helt like, selv om diagnosen er den samme. Lymfødem varierer fra person til person – og det samme gjelder lipødem. I tillegg kan andre plager og forutsetninger påvirke hvilke tiltak som er mest hensiktsmessige. Derfor anbefaler jeg alltid å rådføre seg med fysioterapeut når man er usikker på hva som er riktig behandling.

Hvor lenge må jeg bruke kompresjon? Resten av livet?

Hvor lenge må jeg bruke kompresjon? Resten av livet?
Et av de vanligste spørsmålene jeg får, er om man må bruke kompresjon resten av livet.
Svaret er ikke helt enkelt, fordi det avhenger av flere faktorer – og det er stor forskjell mellom lymfødem og lipødem.

Generelt kan man si: jo mer alvorlig tilstanden er, jo viktigere er kompresjon.

Ved lymfødem

Et avgjørende spørsmål er hvor godt lymfesystemet fortsatt fungerer, og hvor stor hevelsen er.
Når lymfesystemet ikke lenger klarer å transportere væske godt nok på egen hånd, og kroppen ikke klarer å kompensere, blir kompresjon et nødvendig hjelpemiddel – særlig når man er oppreist.
Ved større og mer vedvarende hevelser er det ofte behov for sterk og kontinuerlig kompresjon. For noen kan dette bety livslang bruk.
Samtidig ser vi ofte at det trengs mye kompresjon i starten av en behandling, fordi kroppen ikke klarer å håndtere væskemengden selv. Når man oppnår reduksjon av ødemet, kan behovet for kompresjon i noen tilfeller reduseres, eller brukes mer situasjonsavhengig.

Et nyttig spørsmål å stille seg er:
Ønsker du å vedlikeholde situasjonen slik den er – eller ønsker du å redusere hevelsen ytterligere?
Vedlikehold krever som regel mindre tiltak enn å redusere ødemomfanget.

Ved lipødem

Også her handler det om hvor langt tilstanden har kommet.
Jo mer smerter, tyngdefornemmelse og vevsplager man har, jo større nytte har man ofte av kompresjon. Mange opplever tydelig smertelindring og bedre funksjon ved bruk av kompresjonsplagg.
Kompresjon er derfor en viktig del av den konservative behandlingen ved lipødem, fordi den støtter vevet, reduserer belastning og kan dempe symptomer.

Etter operativ behandling (fettsuging)

En studie fra Lübeck har sett på behovet for videre behandling etter operativ behandling av lipødem. Tallene viser at:

  • 22 % ikke trengte videre behandling på sikt
  • 19 % brukte kun kompresjon
  • 30 % brukte kompresjon og fikk manuell lymfedrenasje, men mindre enn før operasjonen
  • 19 % trengte like mye behandling som før
  • 9 % fikk manuell lymfedrenasje av og til

Det betyr at omtrent 68 % fortsatt brukte kompresjon etter operasjonen.
Operasjon er derfor ingen garanti for at man kan slutte med kompresjonsplagg.

Konklusjon

Svaret på spørsmålet er altså både ja og nei. For noen blir kompresjon livslangt nødvendig. For andre kan behovet reduseres over tid. Dette må alltid vurderes individuelt.

Ønsker du å høre mer om denne studien, kan du lytte til episode 5 av podcasten Lymfødem- og lipødempodden.

Betyr det at jeg ikke kan gå en dag uten kompresjon?

Også her er svaret både ja og nei.

Jeg har pasienter hvor jeg i utgangspunktet ville sagt nei – men hvor det likevel kan oppstå situasjoner der de må være uten kompresjon en periode. I slike tilfeller er det viktig å sette inn riktige tiltak i etterkant for å hente inn igjen det tapte.

Det kan for eksempel være:

  • manuell lymfedrenasje dagen etter
  • en periode med bandasjering i stedet for kompresjonsplagg

Heldigvis gjelder dette kun et fåtall, og særlig pasienter med mer alvorlig lymfødem.
For de aller fleste går det fint å være én dag uten kompresjon. Men man må være forberedt på at det kan få konsekvenser. Hvor store disse konsekvensene er, er veldig individuelt.

Mulige konsekvenser kan være:

  • mer hevelse dagen etter – eller i flere dager
  • stivere bein eller armer
  • redusert bevegelighet
  • mer smerter og ubehag
  • økt tyngdefølelse
  • økt tretthet

Så lenge unntak ikke blir en vane, er det opp til den enkelte å vurdere om det er «verdt det» å ta en dag uten kompresjon.
For noen kan det også være viktig for den mentale helsen å ha en dag fri innimellom.

OBS – etter operasjon

Rådene over gjelder ikke i perioden etter operativ behandling, som fettsuging ved lipødem eller lymfødemkirurgi.
I den postoperative fasen er kompresjon en helt avgjørende del av behandlingen, og skal brukes nøyaktig slik kirurg og terapeut har anbefalt. Å være uten kompresjon i denne perioden kan påvirke både tilheling, resultat og risiko for komplikasjoner.
Følg alltid de postoperative retningslinjene du har fått.

@ LymfFe

Når på dagen skal jeg bruke kompresjonsplaggene mine?

Jeg anbefaler å ta på kompresjonsplaggene mens du fortsatt ligger i sengen, før du reiser deg.
Dette er spesielt viktig ved lymfødem i beina, fordi tyngdekraften raskt vil føre til økt væskeansamling når du står opp. Det kan også være lurt å gjøre noen enkle lymfeåpnende øvelser før du tar på plagget.

Kompresjonsplagg kan tas av når du legger deg, eller når du sitter med beina høyt hevet i sofaen.

Har du nattkompresjon, kan en god rutine være:

  • ta av dagkompresjonen når du setter deg ned for kvelden
  • smøre hud og gjøre egenbehandling
  • ta på nattkompresjonen før du legger deg

Det er også viktig å bruke kompresjon under aktivitet og mosjon. Kompresjonsplagg virker faktisk bedre når du er i bevegelse, fordi muskelarbeidet øker drenasjeeffekten.
Samtidig finnes det ikke én løsning som passer for alle. Dette må tilpasses individuelt etter behov og situasjon.

Er støttestrømper og kompresjonsstrømper det samme?

Nei. Støttestrømper er ikke det samme som medisinske kompresjonsstrømper.
Dette er en viktig forskjell, spesielt for deg med lipødem og/eller lymfødem.

Støttestrømper:

  • Er ikke medisinske hjelpemidler
  • Har ikke definert eller dokumentert trykkforløp
  • Måles ikke etter anatomiske mål
  • Finnes vanligvis kun som knestrømper
  • Selges ofte etter sko- eller klesstørrelse
  • Brukes mest for trøtte bein, reise, eller forebygging hos friske

Medisinske kompresjonsstrømper/-plagg:

  • Er medisinske hjelpemidler
  • Har et definert, gradert trykkforløp (høyest distalt, lavere oppover)
  • Måles på bestemte anatomiske punkter
  • Finnes i ulike kompresjonsklasser (klasse 1–4)
  • Finnes som strømper for fot, legg, lår, strømpebukse, samt armplagg
  • Finnes både i standardmål og målsydd
  • Brukes som behandling ved blant annet lymfødem og lipødem

Det graderte trykket er avgjørende for å hjelpe væske og lymfe til å transporteres oppover i kroppen. Dette har ikke støttestrømper.
For deg med lymfødem eller lipødem kan feil type strømper faktisk gjøre situasjonen verre, fordi trykket ikke er riktig fordelt.

Derfor anbefales ikke støttestrømper ved lymfødem/lipødem.
Dersom du ikke får dekket kompresjonsplagg via helsevesenet, bør du alltid rådføre deg med fysioterapeuten/lymfødemterapeuten din før du kjøper noe selv. I noen tilfeller kan rundstrikkede kompresjonsstrømper i standardmål være et alternativ, selv om de ikke er optimalt tilpasset.

Noen velger også å kjøpe brukte kompresjonsplagg via for eksempel Facebook-grupper, men dette bør alltid skje i samråd med terapeut.

Feil kompresjon er ikke «litt dårligere» – det kan forverre tilstanden.

Hva er forskjellen på rundstrikket og flatstrikket kompresjon?

Rundstrikkede kompresjonsstrømper har ikke søm. Flatstrikkede har en søm bak eller på siden, fordi de strikkes flatt og sys sammen.
Men den virkelige forskjellen handler ikke om sømmen – den handler om hvordan stoffet oppfører seg på kroppen.

Rundstrikkede kompresjonsstrømper

  • Strikkes rundt i en sirkel
  • Er svært elastiske, spesielt i lengderetningen
  • Former seg etter beinet
  • Brukes ofte ved veneplager, graviditet, flyreiser og forebygging hos friske
  • Har lavere arbeidstrykk
  • Gir kompresjon, men lite containment (holder ikke vevet på plass)

Rundstrikk fungerer fint på slanke, jevne bein. Men ved hudfolder, ujevn fasong, lipødem eller lymfødem vil de ofte:

  • Grave seg inn i hudfolder
  • Lage avklemminger
  • Hindre væsketransport
  • Kan føles mer behagelige, men gjøre lite av den faktiske jobben

Flatstrikkede kompresjonsstrømper

  • Strikkes flatt og sys sammen (derfor søm)
  • Er stivere i materialet
  • Former beinet – ikke motsatt
  • Har høyere arbeidstrykk (mer drenering i bevegelse)
  • Gir både kompresjon og containment (støtte)
  • «Broer over» hudfolder i stedet for å legge seg ned i dem
  • Kan tilpasses nøyaktig kroppens fasong
  • Kan ha ulike kompresjonsklasser i ulike deler av plagget
  • Kan ha funksjonssoner, silikonkanter, spesialtilpasninger

Flatstrikk egner seg derfor mye bedre ved lipødem og lymfødem, fordi vevet trenger støtte og kontroll – ikke bare kompresjon.

En enkel huskeregel:

Rundstrikk former seg etter beinet.
Flatstrikk former beinet.

Selv om rundstrikk ofte kan oppleves mer behagelig å ha på, er det flatstrikk som gjør den riktige jobben ved vevssykdommer.

Det finnes alltid unntak og kompromisser, men hovedregelen ved lipødem og lymfødem er: flatstrikk først.

Knestrømper, lårstrømper eller strømpebukse – hva trenger jeg?

Mange spør:
«Hvorfor trenger jeg lårstrømper når ødemet sitter i leggen?»
«Hvorfor trenger jeg strømpebukse når jeg ikke har ødem på magen?»

Dette er noe som dessverre ofte blir feilvurdert, både på apotek og i helsevesenet.
En viktig tommelfingerregel er at kompresjonen bør gå minst én “etasje” høyere enn der ødemet er synlig.
Grunnen til dette er at det friske vevet og et bedre fungerende lymfesystem høyere opp kan bidra til å drenere væsken bort. I tillegg gir det en jevnere overgang. Et ødem har sjelden en brå kant – overgangen er som regel gradvis.
Dersom kompresjonen stopper for lavt, kan man risikere å «skyve» væsken videre oppover i beinet.

Eksempel

Har du lymfødem rundt ankelen og nedre del av leggen, kan knestrømper være tilstrekkelig.
Men strekker ødemet seg opp mot øvre tredjedel av leggen, vil en lårstrømpe ofte være et bedre valg.

Det handler altså ikke bare om hvor ødemet er, men også om hvor væsken skal kunne transporteres videre.

Åpen tå, lukket tå, tåkappe eller tights – hva er best?

Dette er veldig individuelt, og bør alltid vurderes i samråd med fysioterapeut.

Valget avhenger blant annet av:

  • hvor hevelsen sitter
  • hvor mye væske som samler seg i løpet av dagen
  • hvordan vevet ditt er
  • om du har lymfødem, lipødem – eller begge deler

Har du hevelse i tær og føtter, er lukket tå eller tåkappe som regel det beste valget. Da får også forfoten og tærne nødvendig kompresjon.

Har du lipødem uten lymfødem i føttene, kan åpen tå eller tights fungere fint. Men jeg anbefaler å starte med lukket tå for ditt første kompresjonsplagg. Slik at lymfesystemet og venene blir vant med trykket, og for å unngå hevelse i tærne og føttene.

Når kompresjonen er åpen ved tærne, kan man i noen tilfeller oppleve at væske presses nedover i foten i stedet for å hjelpes oppover. Feil valg av variant kan derfor forverre hevelse i føtter og tær.

Det samme prinsippet gjelder for armstrømper og hansker: avslutningen på plagget har betydning for hvor væsken beveger seg.

Generelle tips om kompresjonsplagg

Kompresjonsplagg bidrar til å holde ødemet under kontroll ved å støtte vevet og bedre forutsetningene for væsketransport i lymfe- og venesystemet.

Flatstrikket og rundstrikket kompresjon er i utgangspunktet ment brukt på dagtid (med unntak av perioder etter operasjon). I noen tilfeller kan det også være aktuelt å bruke dem om natten, men dette bør alltid avklares i samråd med fysioterapeut og eventuelt lege.

Praktiske tips

  • Eldre kompresjonsplagg kan med fordel brukes når du jobber i hagen, pusser opp, eller bader i sjø eller basseng.
  • Bruk hansker når du tar på kompresjonsplagg. Det skåner både plagget og gjør påtakningen lettere.
  • Det finnes ulike hjelpemidler som kan gjøre det enklere å ta av og på kompresjon, for eksempel stativer, poser og andre påtrekkshjelpemidler.

Vask og vedlikehold

  • Kompresjonsplagg bør vaskes daglig for å opprettholde best mulig kompresjon.
  • Vask dem gjerne på vrangen og i vaskepose.
  • Ikke vri opp plagget. Rull det heller inn i et håndkle og press ut vannet.
  • La plagget tørke flatt, og unngå direkte sollys.

Hudpleie

  • God hudpleie er viktig. Tørr og hard hud kan skade plagget.
  • Smør huden daglig med en fet krem etter at du har tatt av kompresjonen.

Når plagget blir slitt

  • Hvis kompresjonsplagget går i stykker, bør det ikke repareres selv. Det kan påvirke både passform og kompresjon.
  • Ved daglig bruk holder kompresjonen som regel i omtrent 6 måneder. Deretter bør plagget byttes ut for å sikre riktig trykk.

Andre kompresjonsformer

  • Nattkompresjon har ofte som mål å myke opp vevet og vedlikeholde resultatet fra dagen.
  • Justerbar kompresjon kan brukes både dag og natt. Les mer her.
  • Bandasjering regnes som den mest effektive kompresjonsformen, fordi den kan tilpasses individuelt fra dag til dag. Les mer her.
Ofte stilte spørsmål – Kompresjonsplagg (del 2)