Ofte stilte spørsmål – Kompresjonsplagg

Jeg skal prøve å svare på en del av de mest vanlige spørsmål jeg får rundt lymfødem- og lipødembehandling.

Husk at vi alle er forskjellige selv om vi har samme sykdommen. Og lymfødem er ikke lik lymfødem, og det samme gjelder selvfølgelig også lipødem. I tillegg kan vi ha andre plager som kan ha en betydning i valg av tiltak, derfor anbefaler jeg alltid å ta kontakt med din fysioterapeut når du lurer på noe.

Del 1 – Kompresjonsplagg

Hvor lenge må jeg bruke kompresjon? Resten av livet?

En av de hyppigste spørsmål jeg får er nok om man må bruke kompresjon resten av livet.
Her er det mye som spiller inn, samt er det stor forskjell mellom lymfødem og lipødem. Men generelt kan man si, jo alvorligere tilstanden er jo viktigere er kompresjon.
Et viktig poeng er også om lymfesystemet fortsatt fungerer og hvor hoven man er. Når lymfesystemet ikke virker lenger som det skal og kroppen klarer ikke å kompensere det selv, er det vi viktig å bruke kompresjon. Særlig når man er oppreist. Alvorlige hevelser krever sterk og kontinuerlig kompresjon. Det kan bety livslang.
Ofte trengs det mye kompresjon i begynnelsen av behandlinger, fordi kroppen ikke klarer å kompensere lymfemengden selv, men det er mulig å oppnå en forbedring og da kan man eventuell bruke mindre kompresjon eller bare i visse situasjoner.
Et viktig spørsmål du selv burde stille deg – vil du vedlikeholde situasjonen slik den er eller vil du eventuell redusere/forbedre tilstanden? Vedlikehold krever ofte mindre tiltak enn å redusere ødemomfanget.

Hvordan ser det ut med lipødem? Også her kommer det an på hvor framskreden sykdommen er. Jo alvorligere situasjonen er jo viktigere er kompresjon. Har man mye smerter og god respons på å bruke kompresjonsplagg, så burde man også bruke det. Kompresjon er en viktig del i behandlingen av lipødem. Kompresjon er antiinflammatorisk, altså mot betennelsen i fettcellene.
En studie fra Lübeck viser at etter operativ behandling av lipødemet er det ca. 22% som ikke trenger noen behandling på langsikt etter operasjonen. 19% bruker bare kompresjon, 30% får manuell lymfedrenasje og bruker kompresjon, men mindre enn før operasjonen. 19% får like ofte manuell lymfedrenasje og bruker like mye kompresjon enn før operasjonen. Og 9% får av og til manuell lymfedrenasje. Det er altså 68% som bruker fortsatt kompresjon etter fettsuging.
Svaret kan altså være ja og nei. Det er veldig individuelt og ikke en gang operativ behandling er en garanti for at man kan slippe under kompresjonsplagg.

Når du ønsker å vite mer om denne studien lytt episode 5 i podcasten Lymfødem- og lipødempodden.

Men betyr det at jeg ikke kan gå en dag uten kompresjon?

Også her kan en svare ja og nei. Jeg har kunder der jeg hadde spurt nei, men allikevel kan det være at de er utsatt situasjoner hvor de er nødt til å sitte uten kompresjon på. Og da er det viktig at man etterpå tar de riktige tiltak for å fange opp situasjonen. For eksempel at man får en manuell lymfedrenasje dagen etterpå eller at man gjør en periode der man bandasjerer istedenfor å bruke kompresjonsplagg. Men heldigvis er det fåtall av kundene mine, og det gjelder særlig lymfødem.
Hos de aller fleste går det altså greit å gå en dag uten kompresjon, men man må regne med at det kan ha konsekvenser. Hvor alvorlige disse konsekvensene er er jo veldig individuelt.

Hva slags konsekvenser kan det være?
– Mer hoven dagen etter eller i flere dager.
– Stivere bein/armer dagen etter eller i flere dager.
– Mindre bevegelig enn ellers.
– Mer smerter/plager.
– Tyngdefølelse dagen etter eller i flere dager.
– Sliten og trøtt dagen etter eller i flere dager.
Og mm.

Men så lenge man ikke la unntak bli vane, så er det opp til deg om du synes det er vært å gå en dag uten kompresjon eller ikke.
Av og til kan det være veldig greit for mentale helsen at man har en dag fri.

Når på dagen skal jeg bruke kompresjonsplaggene mine?

Jeg anbefaler deg å ta de på i senga før du reiser deg. Det er særlig viktig når du har et lymfødem i beina, da tyngdekraften virker mot avtransporten. Gjerne åpne opp lymfene før du tar på kompresjonsplagg.
Du kan ta av kompresjonsplagg før du legger deg eller når du sitter på sofaen med beina oppe. Har du nattstrømper, så kan du for eksempel ta av kompresjonsplagg før du setter deg på sofaen, smører beina dine eller armen, se på tv og før du legger deg tar du nattstrømpene på.
Viktig er å bruke kompresjon ved mosjon, da de virker enda bedre når du beveger deg.
Men også her finnes det mange riktige løsninger, da det er veldig individuell.

Er støttestrømper og kompresjonsstrømper det samme?

Nei støttestrømper er ikke det samme som kompresjonsstrømper.
Kompresjonsstrømper er medisinske hjelpemidler, støttestrømper ikke.
Kompresjonsstrømper har et definert trykkforløp, støttestrømper ikke. Dvs. at kompresjonsstrømper har nede i føttene en høyere trykk enn oppe ved lårene. For å sørge for at lymfevæske går oppover.
Kompresjonsstrømper blir målt på anatomiske punkter. Størrelsen av støttestrømper blir bestemt ved hjelp av sko- eller klesstørrelsen. Kompresjonsstrømper finnes i forskjellige kompresjonsklasser, det er ikke noe støttestrømper har. Støttestrømper finnes vanligvis bare som knestrømper, mens kompresjonsstrømper få du for tær, legg, hele bein, som strømpebukse eller som armstrømper i standardstørrelser eller målsydd.
Jeg anbefaler deg som har lymfødem og eller lipødem å ikke bruke støttestrømper. Når du ikke får kompresjonsstrømper dekket via helseforetaket (en fysioterapeut) så hør med terapeuten din om du eventuell kan bruke rundstrikkede kompresjonsstrømper i standardmål, selv om de ikke er perfekt egnet. Eller se på facebook om du eventuell kan kjøpe noe brukt. Alltid i samråd med fysioen din!!! Når du bruker feil kompresjon kan du gjøre sykdommen verre.

Hva er forskjellen mellom rundstrikket og flatstrikket?

Rundstrikkede kompresjonsstrømper gjenkjenner du på at de ikke har en søm på baksiden, noe flatstrikkede strømper har. Rundstrikkede strømper blir strikket rundt, mens de flatstrikkede blir det strikket fra venstre til høyre og så blir de sydd sammen, derfor sømmen.
Rundstrikkede strømper blir vanligvis brukt ved veneplager, mens man er gravid eller til forebygging av ødemer eller ved flyreiser. De er mye mer elastisk i lengden enn flatstrikkede strømper er. Derfor egner seg rundstrikkede strømper ikke så bra når man har hudfolder eller mye ødem, da de graver seg inn i huden og hindrer avtransporten. Flatstrikkede strømper støtter mye mer, fordi de er stivere enn rundstrikkede. Rundstrikkede strømper har også et mindre arbeidstrykk enn flatstrikkede. Dvs. at de har mindre dreneringseffekt i bevegelse (når man går eller trener). Flatstrikkede strømper har mer trykk mot vevet uavhengig av kompresjonsklassen. Flatstrikkede kompresjonsstrømper kan tilpasses bedre anatomien/kroppsformen (også når de er standardstørrelse). Det er mulig å ha forskjellige kompresjonsklasser i beina enn i buksedelen. Eller venstre og høyre. Du kan ha ekstra silikonkant, funksjonssoner, og mye andre ting som ikke er mulig med rundstikkede strømper.
Flatstrikkede strømper egner seg altså mye bedre til lymfødem- og lipødembehandling enn rundstrikkede. Men selvfølgelig finnes det alltid unntak eller man må gjøre en kompromiss.

Knestrømper, lårstrømper, strømpebukse – hva trenger jeg? Hvorfor trenger jeg lårstrømper når jeg har ødemer i leggene? Hvorfor trenger jeg en strømpebukse når jeg ikke har ødem i magen?

Ja, det er noe som ofte blir gjort feil på apotekene. Men også leger og sykepleiere kan gå i den fella. Det er alltid lurt å gå en «etasje» lengre opp med kompresjon enn ødemet er. Slik kan det friske vevet/lymfesystemet hjelpe å drenere bort væsken, samt gir det en bedre overgang. Et ødem har jo ofte en smooth overgang og ikke bratte kanter.
Når kompresjon ikke går høye nok opp, kan det hende at du forskyver problemet bare lengre opp.
Et eksempel, du har lymfødem i høyre ankelen og litt opp leggene. Så kan det testes med knestrømper, men går ødemet lengre opp til det øverste tredjedelen av leggen, så er det bedre å bruke en lårstrømpe.

Åpent tå, lukket tå, tåkappe, tights? Hva er best?

Det er selvfølgelig veldig individuelt og burde alltid diskuteres med fysioterapeuten din. Det er flere ting som spiller inn om hva som passer/egner seg best for deg.
Har du hevelser i tær og føtter, så er lukket tå eller tåkapper det beste valget. Har du lipødem og ikke lymfødem så er det godt mulig med åpent tå eller tights.
Det kommer an på hvor lymfødemet/lipødemet sitter, hvor mye væske det dannes ekstra i løpet av dagen og hvordan vevet ditt er.
Det samme gjelder forresten også for armstrømper og hansker.
Når strømpene er åpent så kan det hende at en del væske blir presset nedover istedenfor oppover. Det kan altså forverre tilstanden når man ikke velger riktig variant.

Generelle tips om kompresjonsplagg

• Kompresjonsstrømper holder ødemtilstanden i sjakk. De skal sørge for at klaffene i lymfekar lukker skikkelig.
• Flattstrikket og rundstrikket kompresjon er tenkt å bruke på dagtid (unntatt ved liposuksjon). Det finnes også andre gode grunder hvorfor man kan bruke de om nettene, men det burde alltid skjær i samråd med fysioterapeuten og eventuell lege.
• Eldre kompresjonsplagg kan du bruke når du jobber i hagen, vil bade med dem i sjøen eller i svømmebasseng, men også når du skal pusse opp hjemme for eksempel.
• Kompresjonsplagg varer lengre når det brukes hansker ved påtakning.
• Det kan også gå lettere å ta på og av kompresjon med hjelpemidler som for eksempel stativer, poser og lignende.
• Kompresjonsstrømpene skal vaskes daglig for å oppnå optimal kompresjon.
• Vask strømpene i en vaskepose. Vask de gjerne på vrangen.
• For at strømpene tørker fortere rull strømpene i et håndkle og press ut vannet, ikke vri opp strømpen. Tørk strømpene flatt og ikke i direkte sollys.
• Husk god fotpleie. Tørr og hard hud kan skade strømpen.
• Smør bena dine daglig med fet krem, etter du har tatt av deg strømpene.
• Hvis strømpen går i stykker må du ikke reparere strømpen selv. Det kan påvirke passformen og kompresjonen.
• Kompresjonen i strømpene holder i 6 måneder ved daglig bruk. Etter det bør du bytte ut strømpene for å være sikker på riktig kompresjonstrykk.
• Nattstrømper har oftest som mål å myke opp vevet.
• Justerbar kompresjon kan brukes både på dagtid og i nettene.
• Bandasjering er den beste kompresjonsformen, fordi den kan tilpasses individuelt hver dag på nytt.