Fysioterapeutisk behandling av lipødem – Manuell lymfedrenasje

Kunnskapen om lipødem endrer seg stadig – heldigvis. Det blir forsket mye, det blir holdt regelmessig internasjonale kongresser og lipødem har fått mer oppmerksomhet.

Jeg skal prøve å oppsummere hhv. forklare hva de oppdaterte retningslinjer i Tyskland har konkludert med.
Siden 2005 oppdaterer Tyskland sine retningslinjer for lipødem regelmessig. De aktuell retningslinjer ble nylig publisert – 22.01.2024

Alle sitater i teksten ble hentet fra Deutsche Gesellschaft für Phlebologie und Lymphologie e.V.: S2K-Lipödem, 5.0, 2024, https://register.awmf.org/de/leitlinien/detail/037-012 (hentet den: 15.03.2024)
Det er et veldig omfattende dokument og jeg kan ikke gå inn på alt. Så hvis du er interessert i å få en aktuell oppsummering om alt vi vet og ikke vet om lipødem så kan jeg bare anbefale å lese hele dokumentet. Komiteet har gjort en bra og grundig jobb.

I del 1 skal vi fokusere oss på manuell lymfedrenasje.

Manuell lymfedrenasje

Alle har vært enig at: «Hvis kompresjonsplagg ikke er aktuelt i enkelttilfeller eller ikke alene fører til smertereduksjon, kan det hovedsymptomet smerte behandles med ytterligere lymfedrenasje i kombinasjon med andre terapiteknikker. Manuell lymfedrenasje er ikke rettet mot en volumreduksjon, men på modulering av C-fibrene.»
Hva betyr det: «Når en ser på smerter ved lipødem fra smerte-litteraturen, så krystalliserer seg en mekanisk dynamisk allodyni1, i Aβ-fibrene, og sannsynligvis er også taktile C (CT)-fibre involvert. I prinsippet kan CT-fibre stimuleres ved manuell lymfedrenasje (MLD), og dette kan muligens forklare den smertelindrende effekten av MLD.»

«Det finnes ingen bevis for en alene bruk av terapiteknikken manuell lymfedrenasje (MLD) ved lipødem. Men det ble undersøkt forskjellige kombinasjonsformer til andre former for terapi. Det skal bemerkes at manuell lymfedrenasje har både en sympatikolytisk effekt (Brenke og Seewald 1992; Do et al. 2015;
Hutzschenreuter og Ehlers 1986; Kim 2014), samt en økning i smertetoleranse og en økning i smerteterskel (Cho et al. 2016; Do et al. 2015; Keser og Esmer 2019; Kim 2014).
Trykket som påføres i magen og/eller bekkenet under manuell lymfedrenasje (dyp abdominal drenering), i følge Schleip (2003), fører til en økning i vagus aktivitet og har muligens en anti-inflammatorisk effekt.
I følge en tre-arms intervensjonsstudie av Antoniak et al. (2022; n = 30) reduserte utført manuell lymfedrenasje av overvektige pasienter både 2-timer-postload-glukoseverdi (2t PG)2 signifikant (p = 0,050), men også C-reaktivt proteinet3 (p = 0,041).
I gruppen med alvorlig overvektige falt HbA1c4 signifikant etter at MLD ble utført (p =
0,013).
I denne studien ble det også funnet en reduksjon av insulinnivået hos overvektige pasienter, men uten signifikant endring.
Fordi det ved lipødem er tilstrekkelig med svært lav insulinverdi for lokal lipogenese, kan dette være en mulig terapeutisk tilnærming. En studie angående insulinverdier og mangler lymfedrenasje hos lipødempasienter mangler.»

«Atan og Bahar-Ozdemir (2021) viste i sin tre-arms randomiserte kontrollerte studie
[RCT (n=31)] en fordel for komplett fysikalsk lymfødembehandling (KFL) + treningsprogram gruppe kontra pulsatorbehandling + treningsprogram gruppe og gruppen som kun fikk treningsprogrammet. De signifikante forbedringene ble oppnådd i smertereduksjon (p = 0,045) og
volumreduksjon (p = 0,017 høyre ben; p < 0,001 venstre ben). Også den functioning subscore av SF-36 (QoL) viste signifikante resultater (p = 0,040). Studien inkluderte lipødempasienter med lipødem type 3 og stadier 3 (30 %) og 4 (70 % – lipødem pluss lymfødem).
KFL i gruppe 1 besto av 30 behandlinger i seks uker (5 dager/uke) med manuell lymfedrenasje, hudpleie; bandasjering i 23 timer og et treningsprogram i kompresjonsplagg.
Gruppe 2 mottok 30 behandlinger med pulsator (trykk: 50 mmHg) for 30 minutter (i 6 uker; 5 dager/uke).
Alle gruppene fikk samme treningsprogram bestående av: oppvarming; fleksibilitetsøvelser; aerob trening på tredemølle, styrkeøvelser og en nedkjøling/lav intensitets-øvelser på totalt 60 minutter.»


«Szolnoky et al. (2011) viste i en to-arms RCT med 38 lipødempasienter
(p = 0,0001) en signifikant forskjell i smertereduksjon (Pain Rating Scale) gjennom KFL. Intervensjonsgruppen (n=19) har mottatt MLD, pulsatorbehandling, hudpleie, bandasjering og trening i kompresjon i fem dager. Den sammenligningsgruppen (n=19) fikk kun hudpleie.»

Manuell lymfedrenasje er nok ikke nødvendig for alle med lipødem, men jeg synes det er absolutt verdt å teste om lipødempasienten har effekt av behandlingen. Målet med behandlingen av lipødem er å redusere plagene, forbedre livskvaliteten og stanse utviklingen. Og med alt vi nå vet om manuell lymfedrenasje og lipødem, samt tilbakemeldingene av pasientene, tyder det på at det kan bidra til et bedre liv med lipødem.

  1. Allodyni = I medisinen beskriver allodyni en smertefølelse som utløses av stimuli som vanligvis ikke forårsaker smerte. ↩︎
  2. 2-timer-postload-glukoseverdi = Blodprøve som blir tatt i forbindelse med diabetes/insulin https://www.urmc.rochester.edu/encyclopedia/content.aspx?contenttypeid=167&contentid=glucose_two_hour_postprandial ↩︎
  3. CRP = En test for å se på betennelser i kroppen https://sml.snl.no/CRP_-_C-reaktivt_protein ↩︎
  4. HbA1c = Langtidsblodsukker test ↩︎