I del 1 av denne artikkelserien gikk jeg gjennom de vanligste spørsmålene rundt bruk av kompresjonsplagg ved lymfødem og lipødem.

I denne delen tar jeg for meg situasjoner mange opplever i hverdagen, men som det ofte ikke blir snakket så mye om: når kompresjonen ikke fungerer slik den skal, hvorfor det kan være ubehagelig, hva man gjør om sommeren, under trening – og andre praktiske utfordringer som kan gjøre at man mister motivasjonen.

Når kompresjonsplagg ikke fungerer slik de skal

Mange opplever at kompresjonsplagg sklir ned, skjærer inn, lager mer hevelse over kanten eller rett og slett gjør vondt å bruke.
Dette er ikke noe man bare skal «holde ut med».
Smerter, tydelig avklemming, gnagsår, rynker i stoffet eller at hevelsen forskyves, er tegn på at noe ikke stemmer.

Årsaken kan være:

  • feil type strikk (rundstrikk vs flatstrikk)
  • feil lengde på plagget
  • feil mål
  • feil modell for vevet ditt
  • feil kompresjonsklasse
  • at det mangler nødvendige spesialtilpasninger/funksjonssoner

Det finnes mange spesialvalg som kan gjøre en stor forskjell på komfort og effekt, for eksempel:

  • knefunksjonssoner, ankelfunksjonssoner, albufunksjonssoner
  • avlastning ved hallux valgus
  • ekstra plass eller forsterkning ved hudfolder
  • silikonkanter eller andre avslutninger
  • og mm.

Disse valgene kan være avgjørende for å unngå ubehag og sikre at kompresjonen fungerer slik den skal.

Jeg har skrevet en egen artikkel som går grundig gjennom hvorfor kompresjonsplagg siger og hva årsakene kan være. Det kan være nyttig å lese den dersom du kjenner deg igjen i dette.

Rynker, hudfolder og hvor stramt plagget skal sitte

Et kompresjonsplagg skal sitte tett – men ikke lage avklemming.

Spesielt ved lipødem og lymfødem med hudfolder er dette viktig:

  • Flatstrikk skal «bro over» hudfolder
  • Rundstrikk legger seg ofte ned i hudfolder og kan lage avklemming

Rynker i stoffet er ikke normalt. Stoff som legger seg inn i hudfolder er heller ikke riktig.

Mange tester ved å trekke stoffet ut fra huden og lurer på om det sitter for løst. Et kompresjonsplagg skal være så tett at det er vanskelig å få tak i stoffet og dra det utover – men det skal samtidig ikke gi smerter eller skjære inn.
Hvordan dette oppleves er litt forskjellig mellom rundstrikk og flatstrikk, fordi materialene oppfører seg ulikt på kroppen. Jobst Confidence for eksempel kan trekkes bedre ut enn Jobst Opaque.

Samtidig: kompresjon krever tilvenning

Kompresjon gir ikke bare trykk – den gir også containment (motstand i materialet som holder vevet på plass og hindrer at det utvider seg når du beveger deg).
Når vevet for første gang får riktig støtte og containment, kan kroppen reagere på dette. Det er ikke uvanlig å oppleve en tilvenningsperiode.

Vanlige reaksjoner i starten kan være:

  • lett «forkjølelsesfølelse» i kroppen
  • hodepine eller trykkfølelse i hodet (ofte et tegn på at lymfesystemet jobber mer)
  • «hjernetåke»
  • økt svette
  • uro i kroppen eller stressfølelse
  • lett klaustrofobisk følelse
  • at det føles tyngre å puste enn vanlig (innenfor en viss grense)

Dette betyr ikke nødvendigvis at noe er feil. Det kan være tegn på at kroppen må venne seg til den nye situasjonen og at væskedynamikken endrer seg.
Disse symptomene skal være forbigående. Mange trenger noen dager eller uker før kroppen venner seg til følelsen av kompresjon. Litt ubehag i starten kan derfor være normalt.
Ved vedvarende plager, tydelige smerter eller ubehag som ikke gir seg, bør plagget vurderes.

Hva skal du gjøre når noe ikke stemmer?

Dersom du opplever at kompresjonsplagget ikke fungerer slik det skal, er det viktig å gi beskjed til fysioterapeuten din.
Terapeuten kan bare gjøre justeringer dersom han eller hun vet at noe ikke fungerer. Når vi ikke hører fra pasientene våre, må vi anta at alt går greit.

Ved nybestilte plagg som er helt feil i passform, kan det også dreie seg om en produksjonsfeil. Da er det viktig å melde fra raskt, slik at det kan vurderes om plagget skal reklameres.

Opplever du noen av symptomene beskrevet over, eller at plagget gir ubehag, smerter eller avklemming, bør dette alltid tas opp.

Riktig valg av kompresjonsklasse

En vanlig misforståelse er at kompresjonsklasse er det viktigste når man velger kompresjonsplagg.
Kompresjonsklasse er viktig – men det er ikke hele bildet.
Kompresjonsklasse er nemlig ikke «lik» kompresjonsklasse. Hvordan plagget oppleves, og hvordan det faktisk virker på vevet, avhenger i stor grad av stoffet og stivheten i materialet.

En rundstrikket strømpe i kompresjonsklasse 2 vil oppleves og fungere helt annerledes enn en flatstrikket strømpe i samme klasse.
Flatstrikkede plagg er stivere i materialet og gir mer containment, mens rundstrikkede er mer elastiske. Derfor kan to plagg med samme kompresjonsklasse ha svært ulik effekt på kroppen.
Les videre her, der forklarer jeg forskjellen mellom rundstrikk og flattstrikk.

Høyere kompresjonsklasser gjør også ofte plagget stivere.

I praksis betyr dette at behovet kan variere etter hva du gjør i løpet av dagen:

  • Når du er mye i aktivitet, kan det ofte fungere bedre med en litt lavere kompresjonsklasse, fordi muskelarbeidet gir ekstra drenasje.
  • Når du sitter mye stille, kan det være behov for mer støtte fra selve plagget.

Derfor velges kompresjonsklasse alltid ut fra en helhetsvurdering av vev, aktivitet, diagnose og hvordan plagget faktisk fungerer på kroppen – ikke bare ut fra tallene i kompresjonsklassen.

Varme, sommer og kompresjon

Mange opplever at kompresjon er ekstra krevende å bruke om sommeren. Likevel er dette kanskje den tiden på året hvor det er aller viktigst å bruke den.
Varme fører til at blodårer og lymfekar utvider seg, og væske samler seg lettere i vevet. Lipødem og lymfødem «tar ikke sommerferie», selv om det kan være fristende å la kompresjonsplagget gjøre det.

Noen enkle tiltak kan gjøre det lettere:

  • velge lyse farger som tar til seg mindre varme
  • velge materialer som puster godt (tynnere stoff er ikke nødvendigvis mer luftig)
  • ha flere plagg å bytte på

Det kan kreve litt tilvenning å bruke kompresjon i varmen, men mange opplever at de blir «belønnet» utover høsten ved at tilstanden holder seg mer stabil. Alternativet er ofte at man må bruke lang tid på å hente inn igjen det som ble tapt gjennom sommeren.

Flere tips finner du i denne artikkelen, som kun handler om bruk av kompresjonsplagg i varme.

Trening og kompresjon

Kompresjon og bevegelse er en svært god kombinasjon.
Når du er i aktivitet, hjelper muskelarbeidet til med å øke drenasjen i både vene- og lymfesystemet. Kompresjonsplagget forsterker denne effekten, spesielt ved bruk av flatstrikk som gir godt containment.

Noen opplever at det føles tyngre å trene med kompresjon i starten. Dette blir ofte bedre når kroppen venner seg til det.
Ved trening kan det i mange tilfeller fungere bedre med et plagg som er litt mindre stivt enn det man bruker ellers i hverdagen, fordi muskelaktiviteten i seg selv bidrar til væsketransporten.

Praktiske tips ved trening

  • Unngå stramme klær over kompresjonen når du svetter lett. Det kan føre til varmestase.
  • Bruk gjerne shorts og t-skjorte, eller tren uten noe over kompresjonen.
  • Ta på rent kompresjonsplagg etter trening. Svette kan ellers føre til gnag, hudirritasjon og utslett.

Når hevelsestilstanden tillater det, kan det også vurderes å bruke tights eller knestrømper under trening. Noen opplever bedre bevegelighet og stabilitet når de trener barbeint eller med lettere plagg.
Hva som fungerer best, avhenger av hvor ødemet sitter og hvordan kroppen din reagerer på belastning.
Rådfør deg med fysioterapeuten din.

Kompresjon er ikke det samme som stramme klær

Mange tenker at hold-inn-strømper, tights, shapewear eller stramme treningsklær kan ha litt av samme effekt som medisinske kompresjonsplagg. Det stemmer ikke.
Medisinske kompresjonsplagg har et gradert trykkforløp, som betyr at trykket er høyest nederst og gradvis avtar oppover. Dette er avgjørende for å hjelpe væske til å transporteres riktig vei i kroppen.
Stramme klær gir derimot et tilfeldig og ofte ujevnt trykk. I stedet for å hjelpe drenasjen, kan de faktisk hindre flyten av væske.

Eksempler på dette kan være:

  • trange bukser som skjærer inn i lysken eller knehasen
  • stramme tights som gir jevnt trykk hele veien
  • hold-inn-plagg eller shapewear uten gradert kompresjon

Dette kan føre til at væske «stoppes opp» i stedet for å hjelpes videre.

Også BH kan ha betydning

Har du hevelse i overkroppen, eller generelt redusert drenasje, kan BH uten spiler være et bedre valg. Spiler og stramme kanter kan hemme lymfedrenasjen i bryst, armhule og overkropp.

Små detaljer i hverdagsklær kan altså ha større betydning enn mange er klar over.

Hvor lenge varer egentlig et kompresjonsplagg?

Dette er noe mange misforstår.
Mange tenker:
«Jeg har ikke brukt plagget så ofte, så det varer nok en stund til.»
eller
«Det passer jo fortsatt, så jeg trenger ikke ta nye mål.»
Begge deler er ofte feil.

Kompresjonsplagg mister gradvis kompresjonen sin – uansett hvor pent de ser ut. Det er ikke utseendet som avgjør om plagget fortsatt gjør jobben sin, men hvor mye trykk og støtte materialet faktisk gir.
Ved jevnlig bruk regner man med at et kompresjonsplagg holder kompresjonen i omtrent 6 måneder. Etter dette kan plagget føles likt, men effekten på vevet er redusert.

I tillegg forandrer kroppen seg over tid:

  • hevelse kan reduseres eller øke
  • vevet kan bli mykere eller fastere
  • fasongen kan endre seg

Selv små endringer i mål kan ha stor betydning. Noen få centimeter – eller bare én centimeter – kan være nok til at plagget ikke sitter slik det skal, og dermed ikke gir optimal effekt.

Konsekvensene av å bruke et plagg som er «nesten riktig» over tid kan være:

  • dårligere drenering og mer stase i vevet
  • økende hevelse uten at man helt forstår hvorfor
  • gnagsår og hudproblemer fordi plagget sklir eller legger seg feil
  • avklemming enkelte steder og for lite trykk andre steder
  • at man mister effekten av behandlingen man ellers gjør

Dette er også grunnen til at jeg er kritisk til at målsydde kompresjonsplagg selges videre på nett. Et plagg som er tilpasset én kropp, vil i praksis nesten aldri passe riktig på en annen.
Ikke kjøp et plagg dersom du ikke har helt nøyaktige mål. Det er også viktig at målene er tatt korrekt – helst av fysioterapeuten din.
Flattstrikkede plagg måles på en helt spesiell måte, og små målefeil kan føre til store forskjeller i passform og effekt.

Og kanskje viser denne artikkelen også noe viktig:
Kompresjonsplagg er langt mer komplekst enn mange tror. Små detaljer har stor betydning for hvordan plagget faktisk fungerer på kroppen din.

Når bør du ta kontakt med fysioterapeuten din igjen?

Du bør alltid ta kontakt med fysioterapeuten din når du er usikker eller lurer på noe rundt kompresjonen din.
Det kan være fint å utveksle erfaringer med andre på nett, men medisinske råd om hvilket plagg du bør bruke, hva som er best for deg, når du bør bruke kompresjon eller om du kan redusere bruken, bør alltid komme fra helsepersonell med kompetanse på området.
Andre pasienter kan dele erfaringer – men de skal ikke gi medisinske råd. Vurdering av kompresjon er ofte svært individuell.

Dersom du opplever noen av utfordringene som er beskrevet tidligere i artikkelen, er det også viktig å ta kontakt.
Vær ærlig om hvordan plagget fungerer for deg i hverdagen. Jo mer informasjon fysioterapeuten har, jo bedre kan behandlingen tilpasses.
Når vi ikke hører fra pasientene våre, må vi ofte anta at alt fungerer som det skal.

Kompresjonsplagg er et av de viktigste verktøyene du har i behandlingen av lymfødem og lipødem.
Riktig brukt skal det ikke være en byrde, men en støtte i hverdagen din. Et hjelpemiddel som gjør det lettere å være i bevegelse, reduserer plager og hjelper kroppen din med det den ikke helt klarer alene.
Se på kompresjonen som en samarbeidspartner – ikke en motstander.

Og husk: Opplever du at kompresjonen ikke fungerer slik den skal, finnes det nesten alltid en løsning. Ta det opp med fysioterapeuten din. Du skal ikke måtte stå i dette alene.